Prikking: Undertrykking av data
Når statistikk publiseres for små geografiske områder, kan hensynet til personvern føre til såkalt «prikking». Dette innebærer at verdier undertrykkes (dvs. ikke publiseres) dersom forekomsten er så lav at enkeltpersoner kan risikere å bli identifisert. Dette er spesielt relevant for folkehelsedata og levekårsdata på detaljert geografisk nivå. For å unngå slike situasjoner har dataleverandører, som Statistisk sentralbyrå (SSB), definert terskelverdier. Dersom antallet i et område ligger under terskelen, blir verdien undertrykket eller «prikket», det vil si utelatt fra datasettet. Manglende verdier vises ofte som en prikk i tabellen, derav navnet.
Skrevet av Tilmann von Soest
Publisert mars 2026
Primærundertrykking
Primærundertrykking oppstår når en verdi prikkes fordi den ligger under terskelverdien. Et hypotetisk eksempel er vist i figurene A til C. En tenkt kommune er delt inn i tre levekårssoner og vi ønsker informasjon om antall barn i lavinntektshusholdninger.
SSB har satt terskelverdien til 11 og leverer derfor av personvernhensyn kun opplysninger når antallet er 11 eller høyere. I figur A ser vi at én sone i kommunen har bare 5 barn i lavinntektshusholdninger. Denne verdien blir derfor prikket, som vist i figur B.
Sekundærundertrykking
I noen tilfeller er det ikke tilstrekkelig å undertrykke kun én verdi. Dersom totalantallet for kommunen er kjent, kan den prikkede verdien likevel regnes ut. Dette er en utfordring for statistikk og analyse av folkehelsedata.
I eksemplet i figurene er totalen i kommunen 50 barn i lavinntektshusholdninger. Når to soner har henholdsvis 25 og 20 barn, blir den skjulte verdien lett å utlede: 50 – 25 – 20 = 5. For å hindre dette, må også opplysningene fra en av de andre sonene prikkes. Dette kalles sekundærundertrykking og illustreres i figur C. Resultatet er at data kun kan publiseres for én av de tre sonene.
Konsekvenser og løsninger
Eksemplet viser at små befolkningsgrunnlag øker risikoen for både primær- og sekundærundertrykking. Dette kan begrense tilgangen til viktig statistikk for folkehelsearbeid.
For å redusere problemet er det viktig å bruke geografiske områder med tilstrekkelig antall innbyggere (som levekårssoner), og å velge indikatorer med høy nok forekomst til at data kan publiseres uten omfattende prikking. Nabolagshelse kan rådgi kommuner om hvordan de kan definere soner og bestille data på en måte som minimerer utfordringer med prikking.